Den siste dagen i Alsace bruker vi til å få pakket forteltet ordentlig ned - tørt og rent.

Vi nyter også en siste god lunsj i Obernai på et av de lokale spisestedene og sist men ikke minst nyter vi solen, som har fulgt oss hele veien.

Kjøreturen hjem kan gjøres på en lang dag, men vi deler den opp i to og kjører fra 16-21, til vi kommer nord for Karlsruhe. Så er der ikke så langt siste dagen, selv om man aldri helt vet, hva de tyske motorveiene har å by på.

Når vi nærmer oss Danmark viser høsten seg fra sin velkjente side med regn og vind.


Min ekvipasje - en Cabby Caienna 620 og Toyota Rav 4 - kjører heldigvis helt stabilt, så vi kommer sikkert hjem :-)

Klar til en ny tur – om ikke så lenge.

 

Man kan bruke et hav av tid i Alsaces største by Strasbourg. Den historiske byen, som i dag er en viktig del av EU, er svært interessant og man kan bruke lang tid, avhengig av hvor mye man vil inn og se på, og hvor mye man vil gå i dybden på tingene.

Vi tar med bilen dit og finner en parkeringsplass uten problemer. Fra parkeringshuset i Rue d´Austerlitz kan vi gå til alt. Vi konsentrerer oss spesielt om den gamle bydelen, som med god grunn er oppført på UNESCOS verdensarvliste.

Det 142 meter høye tårnet på domkirken. Det var verdens høyeste bygning fra 1647 til 1874:


Vi blir i Strasbourg hele dagen og får med kveldsbelysningen. Her er veldig vakkert og neste gang skal jeg på en kanalrundtur, for det ser så hyggelig ut.

Her i Strasbourg slutter turen vår rundt i deilige Alsace. Det har vært en flott opplevelse med en blanding av kultur, natur og gastronomi fra det beste i to land: Tyskland og Frankrike.

Campingplassene har vært veldig forskjellige, men det viser bare hvor mange muligheter, det er. Og så er avstanden fra Norge absolutt overkommelig - selv med campingvogn på kroken.

HA DET GODT TIL VI SES IGJEN!
Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Når vi likevel er i Marlenheim, er det en selvfølge å besøke vinhuset Arthur Metz www.arthurmetz.fr, som er en fin kombinasjon mellom de gamle tradisjonene og det nye. Før omvisningen vises en film om alle vinene fra Alsaces.

Det moderne destilleri


De gamle eiketrefatene


Og endelig på lager, før det kjøres ut for salg. Man kan både smake vin og kjøpe den her på stedet.

Litt av et lager


Jeg kjøper et par gode flasker med hjem til campingvognen. Faktisk drikker jeg mest rødvin om høsten, men disse vinene er deilige og forfriskende.

Det smaker godt.

Vennlig hilsen Anne-Vibeke hikhik :-)

 

Når du besøker Alsace på denne årstiden, så kan du nesten ikke unngå å komme på en høstfest, som feires i de fleste byene.

Jeg har dratt til Marlenheim.

Musikk i gaten:


Og så skal det spises. Franskmennene nyter alt fra østers til choucroute - en lokal rett som du ser her:


Jeg foretrekker nok østers, men det ene utelukker jo ikke det andre - smil. Til begge delene drikkes det selvfølgelig hvitvin fra Alsace :-)

Dagens høydepunkt er, når kortesjen ankommer med de siste druene, som er presset til frisk saft. Det smaker utrolig godt.



Været er ekstremt bra. Alle er ute, alle er glade og det er en herlig opplevelse å se lokalbefolkningen feire at høsten er i hus. Alle gater er fylt med boder. Det er levende musikk og en utrolig stemning overalt.

Vi kommer nok ikke hjem riktig enda :-)

Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Vi bor på campingplassen i Obernai og herfra er det ca. 45 minutter med bil til spennende byer som Marlenheim og Saverne. Vi starter i Saverne, der man kan oppleve kanalen, som forbinder elvene Marne og Rhinen. De renner på hver sin side av Vogesene. Inne i byen er det mulighet for å se båtene i slusene og det er alltid et trekkplaster.



Det er massevis å gjøre i Saverne. Slusene er en ting, livet rundt kanalene er en annen. Sykling er en selvfølge og man kan leie sykler inne i byen.

Besøk evt. også Rohan slottet, som er et vakkert nyklassisk slott - et prakteksemplar på fransk arkitektur.

På gjensyn i morgen.
Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

På vei til Obernai tok vi en liten avstikker, selv om vi hadde campingvogn på kroken. Det er ellers noe jeg gjør svært sjelden i Frankrike, fordi man aldri kan parkere med campingvognen på.

Men det kan man her ved Marckolsheim, der man også kan oppleve rester av Maginotlinjen. Den ble bygget i 1930 årene på restene av et forsvarsanlegg fra 1. Verdenskrig og på grensen mellom Tyskland og Frankrike. Restene kan i dag oppleves flere steder i Alsace. Den er oppkalt etter den franske presidenten André Maginot (1877-1932) og besto av en kjede med forsvarsverk.

Mange påsto, at den aldri gjorde noen nytte, den gjorde i hvert fall aldri det for franskmennene, som de hadde planlagt. Da 2. Verdenskrig brøt ut, skulle Maginotlinjen beskytte franskmennene mot tyskerne. Det gjorde den i og for seg også - de angrep i hvert fall et helt annet sted.

Minnesmerket Maginot ved Marckolsheim.


Det er en kjempestor parkeringsplass rett utenfor til biler, busser og oss med campingvogner :-).

Det står flere kjøretøy fra krigen her og man kan komme inn i en bunkers, som er innredet til museum. Stengt mellom 12 og 14.

Andre interessante steder på Maginotlinjen er f.eks.:
Fort de Schoenenbourg - en del av Maginotlinjen i Alsace - ca. 45 km nordnordøst for Strasbourg.
Le Mont Sainte Odile i Ottrott.
KZ-leiren Camp Struthof - ca. 17 km vest for Obernai.
Fort de Mutzig - opprinnelig Feste Kaiser Wilhelm II - ca. 20 km vest for Strasbourg.

På gjensyn i morgen.
Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Det er i og for seg ingen avstander i Alsace og man kan saktens bruke en sentralt beliggende campingplass for en hel ukes ferie.

Jeg har imidlertid ikke noe imot å flytte, for jeg syns ikke det tar så veldig lang tid å pakke sammen, hekte på og kjøre videre.

I dag kjører vi til campingplassen i Obernai, som ligger rett sydvest for Strasbourg.

Det er en kommunal campingplass med fine fasiliteter og så bare 15 minutters gange fra sentrum av Obernai, som også er en utrolig hyggelig by med førsteklasses spisesteder.

Jeg skal være her i flere dager, så jeg setter opp fortelt. Det er en perfekt årstid til det for når solen skinner, kan jeg åpne opp og nyte det fine været. Når det er kjølig virker det som en varmesluse til campingvognen. Med et teppe rundt bena, kan vi godt sitte ute om kvelden.

På veien hit stoppet vi ved et av minnesmerkene på Maginotlinjen. Det forteller jeg mer om i neste avsnitt.

På gjensyn :-)

 

Alsace er faktisk et bemerkelsesverdig område. Skulle man dele det i to, ville den østlige delen vært helt flat. Det er nemlig hele Rhindalen. Den vestlige delen er fjell, nemlig Vogesene, der det høyeste punktet Grand Ballon er 1.424 moh.

Pakk bilen eller sykkelen, hvis du strutter av energi og begi deg ut i et flott naturområde.

Jeg elsker dager, som ikke er planlagte, hvor man bare kjører etter nesetippen, først til høyre og så til venstre. Lar øynene bestemme, hva som trekker. Det er en flott måte å kjøre på og så er det ikke så viktig for meg om jeg "kommer til" å kjøre forbi noe som var fremhevet i en guidebok.

Vogesene har mer enn 4.000 km oppmerkede stier og uansett hvor man er i fjellene er det ikke vanskelig terreng. Det går selvfølgelig opp og ned, men det er ikke bratt.

Det er også flere bilruter som man kan følge f.eks. Route des Crêtes. Uansett hvilken vei man tar, kommer man forbi en masse serveringssteder med spesialiteter: ost, pølser, landbrød, deilig vin og store øl (pass på det siste hvis du kjører bil).

Når vi kommer hjem til campingplassen er det med en deilig fornemmelse av ren luft i lungene og et, på den gode måten, tomt hode. Dagen avsluttes med et glass kjølig Gewürztraminer i den lune campingvognen.

Fantastisk dag. På gjensyn i morgen.
Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Det er blitt tid for å dra ut på opplevelser i området - noe vi alltid gjør. Det hører ganske enkelt med til reisen. Selvfølgelig vil vi også gjerne slappe av, men ikke for lenge - smil.

Da Alsace fra 1871 til 1918 var en del av det tyske keiserriket, het byen Kolmar.
Og fikk man bind for øynene og ble plassert her, for deretter å skulle gjette ved første øyekast, hvor man var, så ville man gjette på noe tysk.

Skjeve bindingsverkshus, blomsterdekorasjoner, brostein og bierstuber på rekke og rad. Vi er ikke i Kolmar, men i franske Colmar. Her finner man det beste fra to verdener. Pass på, når du går på gågaten, for mange går og titter opp på de vakre gavlene og husveggene.

Tysk hygge i rikt monn krydret med fransk sjarm, når den er som best.



Selv om Petite Venice (Lille Venezia) er et sted alle søker til, så er det likevel verdt et besøk.


Har man tid kan man seile en liten tur rundt i kanalene.


I de gamle brostiensbelagte gatene er det masser av små spesialforretninger, der man har et bredt utvalg av viner fra Alsace, søtsaker, fajanse og choucroute.

Er man i sentrum - det er ingen avstander - så er det en selvfølge å ta turen forbi kjempekirken Saint Martin fra 12-1300 tallet.


Besøk evt. også Colmars stolthet Musée Bartholdi - billedhuggeren bak Frihetsgudinnen i New York.

Med andre ord - det er rikelig å ta seg til i den vakre gamle byen, som oser av sjarm og romantikk.

Liker du Colmar, så besøk evt. også Ribeauvillé eller Riquewihr.

På gjensyn i morgen, da jeg skal opp i fjellene.

 

Det er nærmest så perfekt, som det overhodet mulig, når man er på camping. Jeg våkner i en fantastisk deilig seng i min lune Cabby. Har sovet som en baby.

Trekker til side gardinen og ser at himmelen er så blå, som den overhodet kan bli.

Åpner vinduet og luften er så frisk, at det nesten gjør vondt å puste inn.

Det blir en fin dag.

Det er ikke spesielt mange på den fire stjerners campingplassen som skjuler seg under høstløvet i all verdens flammende nyanser. De ferske rundstykkene står klare i resepsjonen og serveres med et smil.

Fasilitetene er til de grader i orden. Pene, rene og oppvarmet. Skiltingen er til og med på fem språk inkl. dansk.

Plassene ligger som små lommer rundt den store sentrale gressplenen i midten. Lekeplassen og bassenget er tomt på denne årstiden.

Og så er Claire Vacances et godt utgangspunkt for opplevelser i området - mer om det de kommende dagene.

Vennlige campinghilsener Anne-Vibeke
www.clairvacances.com

 

Det er alltid med stor glede, at jeg venner nesen mot Frankrike. Første gangen jeg dro dit var som 17 åring med ryggsekk og et ønske om å lære fransk. Det skjedde og i dag setter jeg fortsatt stor pris på landet.

Det er underlig nok første gang jeg skal til Alsace og jeg gleder meg voldsomt.

Allerede på veien nedover møter jeg andre skandinaviske campere, som er på vei dit med campingvogn. Det er åpenbart et populært sted jeg skal til.

Sent om kvelden etter 1000 km, hovedsakelig gjennom Tyskland, triller jeg inn på campingplassen Clair Vacances (www.clairvacances.com - side på dansk) 10 km sydøst for Colmar i den sydlige delen av Alsace. Her blir jeg møtt med et stort smil av en driftig kvinnelig leirsjef, som i en håndvending rygger campingvognen min inn mellom trærne.

Her ser det hyggelig ut så jeg gleder meg til det blir lyst. Før hun forlater oss tilbyr hun, at vi kommer på morgenbrødlisten, noe som betyr, at der er nybakte baguetter, når vi våkner. Slik skal det gjøres.

På gjensyn i morgen!
Vennlig hilsen Anne-Vibeke