På mange måter er turen vår slutt og likevel ikke. For det er nettopp det suverene ved camping - ferien pågår hele turen. Den begynner og slutter hjemme.

Vi har mange kilometer hjem - over 2.000, og selv om vi tar den korte (raske) veien gjennom Finland og Sverige, så er det fortsatt langt. Vi besøker derfor flere av de store attraksjonene, som det er på veien hjem.

Vi besøker samebyene Karasjok og Kautokeino, der man finner flere sameverksteder. I Jokkmokk (Sverige) besøker vi også Aijjte - det utrolig spennende samemuseet. Rett syd for Jokkmokk krysser vi Polarsirkelen igjen før vi kommer til Storfossen.

Her bruker vi lang tid, for det er det mest perfekte stedet å strekke på bena etter mange timer i bilen.

Storfossens krefter:


Storfossen ligger i Piteåelven, som er en av Sverige viktigste elver. Fossen er en av Europas største og når man står helt innpå det brusende vannet fornemmer man de enorme kreftene, som er i virksomhet.

Storfossen - vann - vann - vann


Det er masser av gangbroer i området, så det er lett å komme rundt også med barnevogn eller i rullestol.

Når vi dagen etter kommer ned til Bottenviken og E4 går reisen videre mot København. Vi stopper når vi har lyst, fisker, later oss og koser oss i den svenske skjærgården.
Syd for Stockholm kjører vi ned mot de store sjøene Vänern og Vättern, der det også er masser av steder man kan ta pause. Vi kjører som vi har lyst og finner campingplasser, når det er behov for det.

Det tar fire dager å kjøre hjem, men de er en del av turen, som alt i alt har tatt 25 dager. Det er perfekt for det er ganske enkelt så mye å oppleve.

Vi har hatt en helt uforglemmelig tur.
Du kan se flere reiseartikler her:
campingnorge.no

Takk for at du "reiste" med.
Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Den siste dagen på Magerøya skal vi naturligvis bruke på selve Nordkapp. Man kan og skal ikke kjøre så langt uten å få tatt et bilde foran den store symbolske globusen 307 meter over Ishavet. Og man skal da også forsøke seg på midnattssol - kanskje er man heldig. Og jeg mener heldig, for mesteparten av kveldene er det tåke, overskyet, vind og bitende kaldt på dette øde og barske stedet. Var det ikke for et hav av turister som oss selv, ville stemningen vært helt annerledes.

Et heldig øyeblikk med globusen helt alene:


Det er høysesong og det føles som om her er 1 million mennesker (200.000 pr. år) og de skal alle sammen oppleve det samme inne i Nordkappshallen, som er et attraktivt sted, så man unngår det sure været utenfor. Har man tid, kan det anbefales å dra ut hit om formiddagen. Husk varmt tøy, for det er som oftest bitende kaldt. Det er det i dag også og ingen midnattssol. Det er nå femte gang vi er her og vi har bare sett midnattssol en gang.

Har man tid og interesse, kan man også besøke:
Monumentet for Jordens Barn (utenfor)
Grotten bar – nyt f.eks. champagne og kaviar
Kapellet og brudesuiten
Suvenirbutikken – få evt. et diplom

Det føles godt å komme tilbake til den lune campingvognen, som har vært vårt lille perfekte hjem under hele turen. Den er vår base og pustehull, som vi kan ta med overalt. Hvilken luksus og hvilken frihet.

Vi føler oss veldig priviligert over alt det vi har opplevd og kan varmt anbefale denne turen opp gjennom Norge til alle de, som er sultne på unike naturopplevelser sammen med dem, man er mest glad i.

Nå gjenstår bare turen hjem. Den virker på ingen måte uoverkommelig. Vi gleder oss som alltid til opplevelser.

På gjensyn om et par dager, da det kommer et sammendrag av 2.500 km fra Nordkapp og hjem til Danmark.

Med vennlig hilsen, Anne-Vibeke

 

Det er en opplevelse på Magerøya, som vi har planlagt hjemmefra og som til de grader er målet for hele turen vår. En fottur til Knivskjellsodden, som er Europas nordligste punkt. Det er ikke Nordkapp – ja du hørte riktig. 200.000 turister besøker hvert år Nordkapp med illusjonen om å ha stått på Europas nordligste punkt. Det har de faktisk ikke. Knivskjellsodden ligger ca. 1,5 kilometer lenger mot nord og den eneste måten man kan komme dit er ved å gå de 18 kilometerne, som det er fra parkeringsplassen til spissen av denne landtungen. Det er snakk om lett vandring det meste av veien og avsetter man seks timer er man på den sikre siden.
Masser av rein i vakkert lys:


Vi la ut tidlig om morgenen i duskregn og disig vær, og vi var spente på om vi overhodet ville kunne se hvor vi gikk. De siste to timene går vi hele tiden med utsikt til Nordkapp platået, som også i dag er innhyllet i skyer. Vi er til de grader heldige med været og nyter hvert eneste skritt, som bringer oss nærmere og nærmere målet.

Ankomst til Europas nordligste punkt:


Der er flott utsikt mot Nordkapp, som også i dag er innhyllet i tåke. Slik er været ofte på Nordkapp. Men klippen reiser seg majestetisk fra havet - sett herfra.

Fra Nordkapp til Knivskjellsodden:


Det er en stor dag for vår lille familie. Barna klarer de 18 km veldig bra og vi er en stor opplevelse rikere. Kanskje det at vi måtte jobbe litt ekstra for denne, gjorde den enda mer uforglemmelig og spesiell.

I morgen skal vi virkelig på Nordkapp.
Anne-Vibeke

 

I dag skal vi på havet...

På Magerøya ligger stedet Gjesvær, som er et lite fiskevær med 120 innbyggere. Om vinteren er det utrolig barskt her – om sommeren valfarter mange hit for å gå på fuglesafari. Det er det vi skal i dag. Men vi får også en liten overraskelse på turen.

Masser av fugler i luften


Vi kommer også svært tett på seler, som bare blir mer nysgjerrige av vår tilstedeværelse. Guiden vår, Roald, tilbyr oss å bli med ut for å fange kongekrabber, og det sier vi ikke nei takk til.

Vi tar opp det første nettet


Det er 120 meter dypt så det tar litt tid å trekke opp nettene. Jo mer vi trekker i tauet jo mer stiger spenningen og heldigvis er det fangst. Middagen er i hus. Kongekrabbene anses som et skadedyr, fordi de spiser alt på sin vei. Med andre ord skal det fanges så mange som mulig.

Så er det napp:


Så er det mat:


Dagen avsluttes på best tenkelig måte - med et overdådig og velsmakende måltid med de lekreste kongekrabber.

Nok en utrolig dag på turen vår.
På gjensyn, Anne-Vibeke

Vil du også på en slik tur med Roald, så besøk hjemmesiden hans her: www.stappan.no

 

Vi skal være på Magerøya i fire dager. Det er femte gang vi er på Nordkapp, men de andre gangene har det grovt sagt bare vært for å ta et bilde ved globusen og så dra sydover igjen – i store trekk. Vi har ikke kjørt så langt for så lite.

Alle som ville besøke Nordkapp før 1956, da veien ble anlagt, kom hit via sjøveien. Bryggen er ikke mye verdt lenger så vi blir fraktet det siste stykket med robåt. I gamle dager var det primært konger og andre prominente, som kom hit. Bl.a. den svenske kongen, som var her i 1873 og kongen av Thailand i 1907. De ble satt i land her ved Hornvika og gikk herfra de 307 meterne opp til selve Nordkapp platået. Vi vil gjøre akkurat det samme.

Her ankommer vi med båt til Hornvika:


Hornvika er et ubeskrivelig sted. Det gamle røde huset og den falleferdige bryggen er et stykke historie – man føler atmosfæren her, i samme øyeblikk som man går i land. Her kan man også skrive i den norske turistforeningens lille bok.

Vi ros i land det siste stykket:


Det er bare 300 meter opp langs den smale og bratte stien, der man skal passe godt på. Flere steder ligger det tau, som man kan holde seg fast i. Heldigvis er snøen helt borte. Mie og Mathias greier turen helt uten problemer – de begynner å få en viss erfaring og så synes de fram for alt at det er moro.

Hvis man ikke vil seile til Hornvika, kan man bare parkere bilen langs veikanten og gå både opp og ned til Hornvika. Det er en ubeskrivelig tur.

På gjensyn i morgen til nye opplevelser, Anne-Vibeke

Reisetips:
Vi parkerte bilen, der hvor man kommer opp fra Hornvika, så den sto klar, når vi kom opp. Så gikk vi 500 meter tilbake til Nordkapp og derfra tok vi bussen til Skaravåg, der vi hoppet om bord på båten.

 

Det er en stor dag - en milepel på vår lange reise, så stemningen i bilen er nesten euforisk eller kanskje har vi bare fått bil- og kjørekrampe. Jeg er imponert over at Mie og Mathias klarer de mange timene så bra, for det er ikke for sarte sjeler.

Det er nok en gang en utrolig flott kjøretur og det er mye rein langs veien. Kjør forsiktig for de kan godt finne på å krysse.


Vi er langt mot nord og det ses på naturen. Vi kjører i kupert terreng uten at det er snakk om utpreget fjellkjøring. Vogntoget følger bare med og vi stopper og tar pauser, når det er nødvendig.

Reinsdyrene legger knapt nok merke til oss – de har det travelt med å skuffe innpå så mye lav og mose som mulig. Før de vet ordet av det er det vinter igjen. Hver gang vi kjører over en bakketopp eller inn i en ny fjord blir vi imponert over hvor storslagent det er her – og hvor små vi er.

Etter hvert som timene går nærmer vi oss turens endestasjon. Nordkapp. Siste etappe går gjennom de mange tunellene og ikke minst den siste tunellen, Nordkapptunellen, som er 6875 m lang og åpnet i 1999, slik at Magerøya ble forbundet med resten av Norge.

Mot slutten av dagen sjekker vi inn på NAF Nordkapp Camping, som ligger rett utenfor Honningsvåg. Hvorfor vi ikke kjører ut til Nordkapp som stort sett alle andre forteller jeg om i morgen.

På gjensyn og takk for nok en god dag.
Anne-Vibeke

 

Det er andre gangen på denne turen, at vi setter opp Isabella forteltet vårt. Det har ikke vært mange muligheter, fordi bakken de fleste steder består av steinhard fjellgrunn. Her på Alta Camping, der det er en stor gressplen, trodde jeg at det ville lykkes.

Jeg fikk da også teltet opp å stå, men pluggene kan bare komme 5-7 cm ned i bakken og det er ikke nok, hvis det blåser opp. Jeg har bare brukt tarzanplugger, som jeg normalt bare har med på vintercamping.

Det er ellers fint med forteltet, fordi vi kan sitte ute og spise, selv om det er litt kjølig om kvelden. Vi spiser frokost, lunsj og kveldsmat i det, men velger å pakke det sammen før natten.

Sett i etterkant hadde vi nok hatt mer glede av et solseil og en levegg. Selv om de også skal plugges, er det lettere å sette opp og ta ned igjen.

Så vet vi det - smil.

På gjensyn i morgen, da vi hekter campingvognen på kroken og kjører det siste stykket til Nordkapp. Det er bare 250 km igjen.

 

I dag skal vi besøke Alta Canyon, som er laget av Altaelven, som gjennom millioner av år har skapt den 5-600 meter dype kløften. Ta med bilen og kjør veien på den nordlige siden av Alta Canyon. Når man er kommet nesten ut til kraftverket, kan man parkere bilen og gå i området. Vi går i området, der det er flere oppmerkede stier. Man behøver ikke gå så langt for å oppleve utsikten eller komme ned til elven.

Utsikt Alta Canyon

Utsikt langs elven


Utsikt fra demningen


Vennlige hilsener Anne-Vibeke

 

Vi har avsatt to dager til Alta, for her er det virkelig mye å se. Det er et utrolig spennende område, der man virkelig kan bruke lang tid. Byen ligger ved Altaelvens utløp i Altafjorden. Her har det bodd mennesker i mer enn 6.500 år og i 1972 gjorde man et verdifullt funn av helleristninger. Det er funnet over 5000 steinbilder og mange av disse kan oppleves ved et friluftsmuseum 4 km utenfor Alta. Stedet ble opptatt på UNESCOS verdensarvliste i 1985.

Tid til midnattssol
Mange drømmer om midnattssol på Nordkapp, men faktum er, at bare noen ganske få er så heldige å få oppleve det med mindre man blir der en hel uke. Det er ofte overskyet, vindfullt og kaldt. Så nyt midnattssolen, så snart du ser den første gang. Det er jo lenge lyst allerede når man krysser Polarsirkelen og derfra blir nettene lysere og lysere. Ta opp en flaske vin og hold kjæresten i hånden og nyt nok en stor og uvanlig naturopplevelse.



Nok en ubeskrivelig naturopplevelse på turen vår.

På gjensyn, Anne-Vibeke

 

Fra Fauske, der vi har opplevd verdens sterkeste tidevannsstrøm Saltstraumen til Alta i Finnmark, er det snaue 800 km. Det er en strekning, som vi har valgt å dele i to med en overnatting i Narvik.

I Narvik står vi opp til en ubeskrivelig flott dag. Luften er så klar og ren, at det nesten gjør vondt å trekke pusten. Utsikten til fjorden gjør nesten vondt i øynene. Her er guddommelig vakkert.

Det er ikke Narvik by, så vi tanker og provianterer og skynder oss videre. Har man god tid her, så avsett så mange dager som mulig til Lofoten.

Pause ved Storfjord og en uforglemmelig utsikt.


Vi kjører hele dagen, så været skifter en del, men her er fortsatt flott:


Et stykke før Alta, tar man ferje en liten strekning og det er en sann befrielse å komme ut av bilen og opp på dekk. Nyte utsikten og få frisk luft.


Vi sjekker inn på NAF Alta Strand Camping & Apartment og vi er helt oppglødd av alt det vi ser rundt oss. Alta er virkelig spesiell og i morgen er vi til de grader klare for nye opplevelser midt i midnattssolens - og samenes land.

Vi lever!
På gjensyn, Anne-Vibeke :-)

 

Vi ankom i går til NAF Lundhøgda Camping og Cafe A/S. Den ligger utrolig flott til med en imponerende utsikt ut over fjorden og vi skal ikke bruke annet enn strøm. Det er bra for den er under ombygning og er en litt rotet plass. Neste år blir det sikkert fint.

Vi bruker den som utgangspunkt for å la campingvognen stå for å kjøre 55 km til Saltstraumen for å oppleve verdens sterkeste tidevannsstrøm.

Utsikten fra land:


Dette stedet har vi besøkt en del ganger, men alltid bare opplevd de enorme vannkreftene fra landsiden. Det skal vi ikke denne gangen. Barna elsker når det er litt fart i sakene. Det er det her.

Mie på båtturen:


Full fart under broen


Det er en virkelig heftig opplevelse og både Mie og Mathias er elleville. Det er enorme krefter i sving. Vi fornemmer klart de enorme naturkreftene, som er i sving og det er helt spesielt å være så tett på.

Båtturen er over på en time, så vi kommer lengre inn i fjorden, der naturen er enestående. www.saltstraumen-adventure.com

Nok et møte med Norges imponerende natur. Her ved Saltstraumen har det bodd mennesker i mer enn 10.000 år og i dag har vi vært på besøk, i morgen kommer det nye – og det er med god grunn at dette stedet er omgitt av en nærmest magisk energi. Vi er godt på vei på vår lange reise og for hver dag som går, blir vi mer og mer imponert over Norges mangfold.

Tilbake i Fauske gjør det godt med varm kakao i den lune campingvognen.

På gjensyn i morgen!
Test av Cabby campingvognen:
www.campingnorge.no

 

Det er ikke hvilken som helst kjøredag i dag. Det er en av de mer spesielle, fordi vi krysser Polarsirkelen.

Ca. 80 km nord for Mo i Rana kjører vi opp på Saltfjellet, som er et stort nakent høyfjell stort sett uten vegetasjon. Midt i denne barske og ubarmhjertige naturen kommer vi til Polarsirkelsenteret, der et stopp er selvfølgelig.



Polarsirkelen flytter seg fra år til år, men det gjør ikke Polarsirkelsenteret og på den måten kan man kalle det for litt av en turistfelle. Der er en enorm souvenirbutikk med kafe og kino. Det er faktisk på utsiden at det er mest å se og oppleve, fordi det er minnesmerker over jugoslaver og russere, som mistet livet under 2. verdenskrig. Går man litt ut på fjellet er det også flere steder med menneskeskapte steinsettinger, som endrer form hele tiden. Det er på sin plass å sette sitt eget preg ved å legge ned en stein.



Tilbake i den varme bilen fortsetter vi mot nord. Vi kjører nå inn i Midnattssolens land og jo lengre vi kommer mot nord jo større er sjansene for å ha sol hele natten.

Vennlige hilsener Anne-Vibeke

 

Det er veldig sjelden det skjer, at vi er helt innesperret i campingvognen vår pga. været, men det siler ganske enkelt ned og det er ingen tegn til opphold i været OVERHODET.

Jeg kan faktisk ikke huske at vi har prøvd det før. Og vi har virkelig bruk for fint vær, for vi vil gjerne inn til Svartisen, som er Norges nest største isbre, men det vil være altfor risikabelt i dette været. Etter 24 timers venting blir vi igjen enige om en ny plan. Vi søker oss under jorden.

Det viser seg også å være en god plan. Det er over 2000 grotter i området og vi besøker Grønligsgrotten. Det er en kjempeopplevelse. Du skal bare huske gode tursko for det er glatt i de smale gangene.

Grønligsgrotten i Mo i Rana:


Så til tross for utrolig dårlig vær fikk vi likevel en fin dag. Det regner fortsatt i strie strømmer. Det er helt utrolig, men i det minste er campingvognen helt ren til turen vår som fortsetter i morgen.

Vennlige hilsener
Anne-Vibeke

 

Den lengste etappen på hele Nordkappturen vår ligger foran oss. Det er turen fra Trondheim til Mo i Rana - en strekning på 500 km som uten tvil vil ta en hel dag.

Dagen i dag var egentlig planlagt for besøk i Trondheim, men vi står opp til fire grader, vind og striregn, så det er bare en vei.

Ned med forteltet, opp med støttebena og campingvognen på kroken. Det er perfekt vær til transportetappe.

Trondheim får bli en annen gang. Ergerlig, men det er nok den beste beslutningen.

Den viser seg å være god. Det er masser av trafikk og veiarbeid, så det tar veldig lang tid. Ikke mange stopp ut over bensinstasjonene, for det dårlige været følger etter oss.

Selv etter 500 km (11 timer) regner det fortsatt heftig ved ankomst til NAF Mo i Rana Camping, så vi kryper inn i den varme campingvognen og det var den dagen - smil.

Håper virkelig at vi snart får se solen. Gjerne i morgen.

Beste hilsener Anne-Vibeke

 

Etter et par opplevelsesrike dager på Dovrefjell (kunne alltids ha blitt der :-)) så hekter vi igjen campingvognen på kroken og fortsetter vår lange reise.

Det er en deilig følelse, at vi selv bestemmer, hvor og når vi gjør hva. Vi har naturligvis en plan hjemmefra, men med campingvogn kan vi selv legge til og trekke fra, som vi lyster, og i forhold til, hva som turen har å by på.

I dag skal vi kjøre 300 km, noe som i og for seg ikke er så mye, men av en eller annen grunn tar det hele dagen. Vi sover lenge, nyter frokosten og kommer for det første ganske sent av gårde.

På Dombås tar vi en pause for å proviantere og bare glane litt, så vi kommer først fram sent på ettermiddagen. Planen var egentlig, at vi skulle rekke en svipptur til Trondheim etter middag, men slik gikk det ikke.

Campingplassen heter Storsand Gård Camping www.storsandcamping.no og her er det både resepsjon, separat fasilitetsbygning og lekeplasser. Plassen er fullstendig nyrenovert og utrolig kupert. Fra stort sett alle oppstillingsplassene er det fjordutsikt. Det får vi også fra vår plass og nok en gang blir vi påminnet om den flotte og varierte naturen, som Norge består av.

Trondheim får vente til i morgen, for resten av dagen nyter vi utsikten til fjorden, fisker og hygger oss.

Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Vi er her for å oppleve en liten del av Dovre Nasjonalpark og noen av de høyeste norske fjellene, som vi har utsikt til. Det er i denne særpregede naturen, at vi også har mulighet for å komme tett på moskusen, som lever vilt på Dovrefjell. Det er snakk om ville dyr og vi vil gjerne komme så tett på som mulig, men også gjerne være i sikkerhet, så vi har alliert oss med en guide. I sommermånedene arrangeres det daglige turer på fjellet. Det er midt i blinken for oss.

Utsikten:


Det er juni måned, så kalvene er enda ikke så store. De holder seg i sikkerhet ved de voksne, men likevel kommer vi tett nok innpå til å se dem og det er et imponerende syn. Det kan være fristende å gå nærmere, men vi minner oss selv på, at de uten problemer kan løpe i 60 km/t og er enda mer på vakt, når de har kalver. Det respekterer vi selvsagt.

Moskus med kalver:


Nok en ubeskrivelig naturopplevelse rikere.
Vennlige hilsener Anne-Vibeke

 

Før vi forlater Lillehammer besøker vi Norsk OL Museum, som jeg varmt kan anbefale. Det er ikke bare en hyllest til et særdeles vel gjennomført arrangement i 1994, der nordmennene vant mange gullmedaljer. Museet er også en flott fortelling om vinter-OL gjennom tidene.

Norsk OL Museum


Vi kjører tilbake til campingplassen og sjekker ut, for å sette kursen nordover. Første stopp er ca. 130 km senere ved Ringebu Stavkirker, som er en av Norges gjenværende stavkirker.

Ringebu Stavkirke ble bygget i år 1220 og er en av de største. Den er spekket med symbolikk. Dragehodene på taket er til for å skremme onde ånder bort og det samme gjelder de smale dørene, som har den funksjon, at man ikke skulle ta med onde ånder inn i kirken.

Ringebu Stavkirke:


Fortsatt i silende regn fortsetter vi gjennom den vakre frodige Gudbrandsdalen, der veien snor seg langs elven.

Vi ankommer sent på dagen til Hageseter Turisthytte Pluscamp, som består av en hovedbygning med alle fasiliteter inkl. en liten kafé og ellers ligger den midt i en storslått natur helt ned til elven. Vi er kommet fram til Dovre Fjell.

På gjensyn i morgen, da vi skal ut og se på moskusokser.

Vennlig hilsen Anne-Vibeke

 

Vi krysser Svinesundbroen og kjører inn i Norge. Nå begynner reisen for alvor, for det er nettopp Norge, som vi gleder oss veldig til å se.

I dag er etappen på ca. 320 km og normalt vil det ta rundt fire timer, men det gjør det ikke her. Det tar hele dagen. Veiene er ikke laget for det og jeg forventer at det ikke blir noe bedre lenger mot nord.

Husk å stoppe rett før Lillehammer, der et stort OL skilt fra 1994 ønsker velkommen til byen.

Ankomst Lillehammer langs Norges største innsjø Mjøsa.


Jeg har aldri sett så mye vann i sjøen og elven, og blir da også ganske sjokkert, når jeg ser en campingvogn i elven.


Heldigvis skal vi bo høyt hevet på Lillehammer Turistcenter (NAF) med utsikt til både sjøen Mjøsa og elven


Campingplassen er hyggelig med utmerkede fasiliteter. Hyggelig resepsjon i en stor flott trebygning. Her er også en liten lekeplass.

Perfekt base for natten.

På gjensyn i morgen
Anne-Vibeke

 

Så er dagen endelig kommet, da vi skal begynne vår ultimative reise til Nordkapp. Vi skal opp gjennom Norge og se så mange interessante steder som overhodet mulig.

Vår campingvogn www.campingdanmark.dk er pakket med bare det mest nødvendige til turen. Tøy til utendørs bruk og bare litt campingutstyr. Og så masser av underholdning til barna i baksetet, for vi vet at de kommer til å sitte der i mange timer.

Vi skal kjøre over 6.000 km - heldigvis har vi over tre uker på oss. Mindre enn det vil være både synd og skam.

Vi kommer fram ut på ettermiddagen til den femstjerners campingplassen Daftö Feriecenter www.dafto.se, som ligger veldig nær grensen til Norge.

Vi bor helt ned til vannet og får allerede her på vår første overnatting en fornemmelse av den naturen vi forventer oss å få se så mye av under turen.

Vi er i gang. Turen er begynt og vi gleder oss voldsomt til det som venter oss.

Vennlige hilsener Anne-Vibeke